Avhengig av trening!?

Ja, det er jeg.. Å si noe annet ville vært en løgn.  Avhengig av roa jeg føler i timene etter å ha trent, avhengig  av mestringsfølelsen og den generelle godfølelsen. Avhengig av at trening får meg til å koble ut alt annet i verden, om så bare for en kort stund. Dette har tidligere resultert i skader og lite energi. De siste ti årene har jeg unngått overbelastningsskader og hatt enorm framgang ift eget forhold til trening og vet det er fordi jeg er flinkere til å regulere treningsmengde og spise nok. Jeg vet også at denne tida av året er høysesong for overtrening og ugunstig kosthold…

Når bekker avhengigheta over til å være problematisk? Det finnes ingen fasit, men det kan være verdt å analysere eget forhold til trening  og mat hvis

  • du spiser lite og trener mye
  • du takker nei til sosiale sammenkomster fordi du MÅ trene eller er redd for at det er “usunn” mat der
  • du har lange(!) treningsøkter fordi du er livredd for å legge på deg eller føler at du må
  • er redd for “usunne” matvarer og blir superstressa hvis du får i deg noe du ikke hadde planlagt
  • det har “murra” i leddene eller andre plasser over lengre tid, men du ignorerer det på trening – og det blir bare verre!
  • livskvaliteten din har blitt dårligere etter at du begynte å fokusere på trening og mat

En av mine PT-kunder og jeg har pratet MYE om å spise nok og å trene riktig. Lite mat og mye trening bryter ned kroppen, og man får ikke de resultater man ønsker seg. Totalbelastning er et nøkkelord, og innunder der faller søvn, kosthold, treningsmengde, smerter, og andre potensielle stressfaktorer (for eksempel jobb, familiesituasjon,  sykdom). De siste månedene har hun trent mindre og spist mer. Hun  har gått ned flere kg og blitt sterkere i alle øvelsene våre, samt rapporterer mer energi generelt og mer treningsglede!! Det er HELT fantastisk. Jeg er meget stolt av jobben hun har gjort! Ikke av kg-ene hun har gått ned og framgangen –  hun har vært godt trent og sett flott ut lenge. Men av jobben hun har gjort mentalt, med å endre tankesett. Med å få følelsene til å spille på lag med at det er riktig å spise mer og trene mindre, og alle refleksjonene hun har rundt sin egen situasjon og egen trening. Jeg er stolt, motivert og inspirert av henne. Og takknemlig for å ha fått lov til å følge henne på ferden.

Jeg har selv vært innom alle disse punktene tidligere. Men det er mange år siden sist gang nå.  Jeg er født med litt ekstra energi, men det er ikke der utfordringen ligger.  Dét har ikke endret seg de siste ti årene.  Jeg er stolt over jobben jeg har gjort, fordi endring er krevende. Nå blingser jeg “bare” innimellom og bruker det som en påminner om hvor langt jeg har kommet og at jeg fortsatt har et stykke igjen å gå.

Min oppfordring: les punktene over på nytt, de som handler om avhengighet. Kjenner du deg igjen? Hvis ja: det er ok, jeg dømmer deg ikke – men jeg håper av hele mitt hjerte at du vurderer å ta tak i det. Sitter ikke på en høy hest, har fortsatt fine rideturer med ponnien min innimellom. Men jeg vet også hva det fører til – man når i alle fall ikke målene sine og det fungerer ikke som fluktvei i lengden. Det er viktigere å trene smart enn å trene alt for mye. Ta gjerne kontakt hvis du vil ha hjelp til å bryte sirkelen og få bedre resultater <3

For meg er trening glede, gode følelser og mestring, ikke tvang eller smerter. Og dét ønsker jeg også for alle mine felles treningsentusiaster <3

LM